Torsdag

Jeg sa at jeg ikke skulle fortelle dere alt som skjer i livet mitt, vel.. Det skal jeg ikke heller. 

Du og jeg har prøvd så mange ganger, og finne ut hva som egentlig mangler.

Hvorfor vi krangler, og hva vi egentlig savner. 

Kan egentlig ikke si jeg angrer, på hvordan ting ble.

For inni meg så fikk jeg aldri ordentlig fred.

Gikk runder med meg selv, gikk å undret på meg selv.

Funderte på meg selv, fra morgen til sent på kveld.

Og du gikk alltid rundt grøten, ville aldri svare.

Ville ikke gi opp, ville vi skulle vare.

Vi fikk aldri pratet ut, fikk aldri tid. 

Fikk ingen ordentlig slutt, vi lever forskjellige liv. 

Jeg bare tenkte på, alle små tingene vi ventet på.

Alle de tingene som aldri kom.

Ja, det føles tomt. Hvorfor ble det sånn?

Jeg kan si det, jeg ringer alt for sjelden.

Tar den ikke når du ringer, bare sender svar på kvelden.

Jeg er stolt av deg, og det du gjør på skolen.

Jeg skal skjerpe meg og ta telefonen. 

Er godt å se at du nå har funnet troen, jeg sitter akkurat her til du har funnet roen.

Er en uke siden vi utvekslet ord sist..

Hadde lyst å ringe deg, å fortelle deg en god vits.

Jeg lo litt, men var samtidig litt trist. 

Du skulle kommet hit som før, vi skulle spist is.

Er rart å ikke vite hva du driver med, og som jeg sa vet du at jeg ikke liker det.

Vil heller skrive ned, bruke disse timene på minnene.

Og finne noen fine ord å rime med.

Som beskriver det kjipe jeg sitter inne med.

Lettet sinnet, noe til å binde disse linjene.